torsdag 12. februar 2009

Boktur til Masaaimarked

Sist helg var me på tur med NLM-ettåring Trond, med mot i brøstet og bøker i Landcruiseren la me i veg til næraste marked. Sidan økonomien i NLM er relativt skral, og Trond ikkje har lov å reise på boktur åleine, vart me med for å selge kristen litteratur i områda rundt Arusha. Laurdag var det bomtur, me vart feilinformert om kva dag markedet var på. Søndag og mandag derimot, fann me oss eit marked, rigga til bagasjerommet i Landcruiseren og håpte på det beste.

 

Det viste seg å vere ei dårleg årstid å selge bøker på, sidan skulepengene nettopp er betalt og haustinga (som gjev gardbrukarane penger i magetaska mellom kleslaga) ikkje føregår før i juli og august. Men me fekk nokre kontaktar til seinare anledningar, samt ei flott oppleving! Trond og Henrik kjøpte seg ekte masaaiknivar (grunnen til at me veit at knivane ikkje er turisttull, er at knivane hang fast i kvar sin vaskeekte masaai), og Henrik har starta oppsamlinga av billige armband som kan brukast til smiger i Noreg. Eg nøgde meg med å kjøpe ein skokk bananer.

 

 

mandag 2. februar 2009

Heavy clouds, but no rain




På førehand hadde me fått opplyst at i desember skulle det regne, og at januar var den varmaste månaden i Arusha, det skulle vere uuthaldeleg varmt og tørt. Desember var varm, januar var overskya og kald.
Årstidene er ikkje forutsigbare lenger, og regnet uteblir. Dei siste 20 åra har regnet i Tanzania vorte redusert med 15%. Og det lille regnet som kjem, er ofte svært lokalt. I går for eksempel, regna det kraftig heime på Kwa Mrefu, medan Kimandolo var tørt som Mariekjeks. Avstanden mellom desse bydelane er kanskje 4km.
For oss merkast problemet med støv i augene og skitne bygater, samt at straumen går heile tida, sidan straumproduksjonen i Tanzania i hovudsak er vasskraft og magasina er tomme. Litt irriterande kanskje.
For den jamne tanzanianar har problemet eit mykje større omfang. Husdyr døyr av matmangel. Dei få dyra som er igjen kan dei ikkje slakte, og kjøt er blitt luksusvare. "The short rains" i desember var alt for kort, og ein kan ikkje så mais eller ris i tørr jord.
Dei vanlegvis fruktbare områdene rundt Mwanza i nord-aust har ikkje fått nok regn, dette påverker matvaresituasjoen i heile landet. Myndigheitene går offentleg ut og rekner med det blir hungersnaud i løpet av året.
Sidan eg byrja å skrive har det faktisk regna, me får håpe og be om at det blir nok til at "Shambaane" kan dyrke mat igjen. Ellers kan det verte stygt.